Tallenes tale

I løpet av 2 uker i mars ble det holdt 3 enkeltdager med statistikk-verksted, hvor biblioteksjefene i Troms fikk en briefing i hvordan publisere tall og grafer på nett. Vi gjennomgikk google docs, oppretta blogger og diskuterte strategier for hvordan jobbe med det enorme tall-materialet vi sitter på. Siste verksted-dag er 13.april.

Det var intense dager med få pauser og hard jobbing. Noen ble nok lettere overvelda av så mye nytt på så kort tid. Prinsippene er kjente, det nye er hvordan metodene er strukturert. De må bare tas ibruk, så sitter det. Når vi hadde laga graf og fått publisert den, ble det tydelig hvor mye mer tilgjengelig tallene var, enn når man leste dem som tabell.  Smitte-effekten ble nevnt, når et bibliotek er synlig i media, skaper det økt oppmerksomhet rundt bibliotek generellt.  

Jeg var veldig spent på responsen på årshjulet. Den umiddelbare var – altfor ofte! For mye og for ofte. 2 ganger i året -max. Men -dette handler om logistikk. Når telling blir en ryggmargsrefleks som følger alt vi foretar oss i biblioteket, og publiseringsverktøyet sitter inne, vil årshjulet være en nyttig veileder. Mange så nytten av årshjulet -på sikt.

Det ble etterlyst klarere definisjoner av temaene – hva er et arrangement?  en bokprat? et kurs? Skal klassebesøk telles kun når de kommer avtalt eller også når de kommer uanmeldt? Vi ble enige om at det må komme et ark i årshjulet hvor definisjonene er klare.

Det foregår endel rapportering i kommunene, av forskjellig hyppighet – det ble foreslått å henge tall fra bibliotekene på disse. De færreste skriver årsmelding, kun et par korte setninger til kommunen. Her er det viktig å tenke i sammenheng, og se at det man blir bedt om å rapportere, også kan presenteres uoppfordret i andre fora, f.eks. til media. Noen ønska seg en mal for hva som bør med i en årsmelding.